Birgitta av Vadstena.html



Birgitta av Vadstena
Dåpsnavn:	Birgitta
Født:	1303, Norrtälje
Død:	23. juli 1373, Roma
Saligkåret:
Helligkåret:	1391
Anerkjent av:	Den katolske kirke
Festdag:	23. juli
Se også:	Ekstern biografi
Vernehelgen:	Skytshelgen for Sverige og birgittinere, for Europa (1999); for pilegrimer, for leger og for en fredelig død
I kunsten:	bok, pilegrimsstav, hjerte og kors

Den hellige Birgitta (født 1303 på Finsta gård, vest for Norrtälje i Uppland, død 23. juli 1373 i Roma)

Hun var datter av lagmann i Uppland Birger Person og Ingeborg Bengtsdotter av Folkungeætten. Hennes mor døde da hun var i tiårsalderen, og hun ble gift mot sin vilje 1316 kun tretten år gammel, med Ulf Gudmarsson. De fikk åtte barn, og bodde i Ulfåsa ved innsjøen Boren i Östergötland. Etter sin manns død i 1344 levde Birgitta i streng askese.

Det blir hevdet at hun allerede som barn hadde syner, som at hun så jomfru Maria som satte en krone på hennes hode. En annen gang at hun så hvordan Kristus ble pint og døde på korset. Under et besøk på Vadstena slott fikk hun diktert reglene for en orden av Kristus. Hennes første store åpenbaring kom etter at hun ble enke, et kall fra Gud om å bli hans brud og talerør; deretter en åpenbaring om å danne en ny klosterorden. I et av sine syn bevitnet hun Jesu fødsel, og beskrev den med omtale av både morkake, navlestreng og etterbyrd - for øvrig den første skildring av en forløsning i vestlig litteratur. I en annen åpenbaring så hun Jesus gjenoppstå og gå til sin mor først av alle, for å gi henne rollen som sin stedfortreder. Birgitta arbeidet for å styrke Marias status som modell for det kristne mennesket, og skrev: «Denne orden vil jeg innstifte til min høyt elskede mors ære og først og fremst for kvinner». Hun oppfordret den svenske kongen til daglig å vaske føttene på 13 fattige, og bespise dem hver fredag. (Vel 500 år senere skulle August Strindberg komme til å mislike Birgittas vektlegging av kvinnelige verdier i den grad at han omtalte henne som «Satans kjerring» og «härsklysten emancipissa». ^[1])

Birgitta hadde i alt over 700 visjoner som hun skrev ned i fire store bind på 1400 sider, kalt Revelationes celestes - himmelske åpenbaringer. I en av sine visjoner uttalte hun at pavens verdslige makt burde være liten av omfang, hun oppga en størrelse omtrent som dagens Vatikan. Det ble referert til hennes visjoner både i 1870, da kirkestaten Roma ble overtatt av Garibaldi, og i 1929, da Lateranpakten ble undertegnet og Vatikanet dermed ble godkjent som en uavhengig stat med paven som statsoverhode. ^[2]

Hun dro til Roma i 1349 for å få reglene godkjent, og for å få paven til å vende tilbake til Roma fra Avignon. I 1370 ga pave Urban V henne rett til å grunnlegge et kvinne- og et mannskloster i Vadstena. Hun døde i Roma i 1373 og ble gravlagt i Vadstena 1374. Hun ble kanonisert 1391 av pave Bonifatius IX. Også hennes datter Katarina som ble abbedisse i Vadstena kloster, ble etter sin død betraktet som en helgen.

I 1999 ble hellige Birgitta sammen med Katarina av Siena og Edith Stein opphøyd til skytshelgen for Europa.

rediger Se også

• Birgittinerordenen

rediger Referanser

Birgitta får en åpenbaring. Etter et maleri fra middelalderen

1. ^ Intervju med litteraturprofessor Ebba Witt-Brattstrøm, Dagbladet 16.11.2003, Oslo.
2. ^ Ola Åmodt: Roma - legender og merkverdigheter, Fritt Forlag, Oslo 2006.

rediger Litteratur

• Beskow, Per og Landen, Annette; Birgitta av Vadstena,Pilgrim och profet 1303-1373, Stockholm 2003 ISBN 91-27-09400-6

rediger Eksterne lenker

• Vadstena kommuns officiella sidor om Den heliga Birgitta